Når jeg har «lagt om livsstilen» (men egentlig bare prøvd å slanke meg) tidligere, har jeg hatt det travelt. Jeg har sett for meg ukentlig vektnedgang på 2 kg og gått knallhardt ut. Resultatet har vært nedslående. Å leve på ekstremt kaloriunderskudd etter å ha overspist i ukesvis er utrolig utmattende. Ofte har jeg gått opp mer enn jeg har gått ned, som gjør at utgangspunktet blir stadig vanskeligere å jobbe med.
Jeg tror at noe av nøkkelen til en varig endring er å godta den jeg er akkurat nå. Med ekstra fett, klær som ikke passer og valker. Å kjefte på meg selv hver dag jeg tar på bh´en når jeg kjenner hvor stramt den sitter hjelper meg ikke, det gjør at jeg tar gale valg hvis noe ikke går etter planen.
Som et første ledd i endringen min jobber jeg hardt meg å godta hvem jeg er nå. I stedet for å kun se på kropp og vekt ser jeg på helheten. Hva får jeg til på jobb? Hvordan er jeg som kjæreste? Hvilke verdier har jeg? Dette er også med å definere hvordan jeg ser på meg selv nå. I stedet for at jeg snakker stygt til speilbildet prøver jeg altså å tenke på de fine tingene. Driver jeg meg negativt selvsnakk prøver jeg å reflektere over dette, korrigere min egen kommunikasjon med meg selv.
Mye av dette høres kanskje enkelt ut, men det er knallhardt arbeid. Etter å ha jobbet på en destruktiv måte i årevis, er det noen runder jeg må gå med meg selv. Jeg er godt i gang og merker allerede forbedringer. Samtidig vet jeg at dette vil være en livslang prosess. Det er helt greit, for å godta hvem jeg er vil være viktig for alt jeg foretar meg.
